Om kunstverket
Ahmed Umar (f. 1988) er en sudansk-norsk kunstner bosatt i Oslo. Han kom som politisk flyktning til Norge i 2008 og er kjent for sin kunst med fokus på skeives rettigheter.
«Carrying the Face of Ugliness» er fra en serie fotografier inspirert av det sudanske ordtaket «å bære det stygge ansiktet» som brukes om mennesker som konfronterer et problem og tar på seg skylden for det på vegne av en gruppe. Umar reiste i 2018 tilbake til Sudan og møtte mennesker fra LGBTQ+-miljøet som ikke kan leve åpent med sin seksualitet eller sitt kjønn på grunn av rettslig og sosial stigmatisering, samt risikoen for voldelig forfølgelse og å bli drept. Fotografiene er portretter der Umar står i en beskyttende posisjon og skjuler identiteten til aktivistene han møtte. Ahmed Umar er den første sudanske mann som har stått fram som homofil i sosiale medier - i serien bærer han altså «det stygge ansiktet». Fotografiene i serien ledsages av korte tekster der de anonymiserte personene i bildene gis anledning til å fortelle om seg selv. I fotografiet på Fjellhamar står Umar foran 27 år gamle Sarah. Hun er lesbisk og jobber som informasjonssjef ved Mesahat Foundation for Sexual and Gender Diversity.
«Jeg er Sarah Adam, en 27 år gammel ciskvinne.
Jeg har mastergrad i Sustainable Development og er informasjonssjef ved Mesahat Foundation for Sexual and Gender diversity (Egypt og Sudan).
En gang kysset jeg kjæresten min foran 15 personer. Noen av dem var ikke engang LGBTQ+-allierte eller forsvarere av saken, men når hun la armene sine rundt meg... i det øyeblikket følte jeg meg trygg.
Innflytelse fra familie og avvisning, sosial utestengelse og marginalisering, trakassering, diskriminering, kriminalisering og juridisk urett har hindret meg fra å se Sudan som et aksepterende land.
Jeg tror det vil ta mellom ti og hundre år å nå et punkt med aksept der det også gis rom til alle. Jeg har funnet min andre halvdel, min eneste ene for evig og alltid. Når jeg ser på henne er jeg hjemme. Jeg planlegger å gifte meg med kjæresten min, få barn og bli gamle sammen. I fred.
Jeg drømmer om å se den største pride-feiringen i vår vakre Nile Street ... Jeg forlot Sudan for to år. Jeg var konstant deprimert og ensom. Nå har jeg reist tilbake og har hundrevis av LGBTQ+-venner som jeg elsker og jobber sammen med for en bedre fremtid for miljøet vårt.»
